Sentralbank

Med andre ord utsteder sentralbanken sedlene og myntene som da når forbrukerne. I tillegg bruker den ulike instrumenter (som vi skal forklare senere) for å kontrollere hvor mye penger som sirkulerer i markedet.

Generelt er sentralbanken en finansinstitusjon som har ansvaret for å overvåke og kontrollere hvordan det finansielle systemet fungerer. Og, mer spesifikt, regulere mengden penger som finnes i omløp.

Sentralbankkarakteristikker

Hovedkarakteristikkene til sentralbanken er:

• Det er en enhet uavhengig av den politiske makten. Av den grunn avhenger ikke beslutningene direkte av dagens regjering, men av et styre. Dette organet er imidlertid noen ganger utnevnt av en annen institusjon som parlamentet, så det er alltid mulighet for politisk innblanding.
• Følg mandatene i vedtektene. Hold for eksempel årlig inflasjon mellom 1 % og 3 %. Disse målene er fastsatt av staten, og bør vare på lang sikt, selv om maktmyndighetene skifter.
• I nyere tid har de spilt en nøkkelrolle for å møte økonomiske kriser. For eksempel implementerte Federal Reserve i USA en kvantitativ stimuleringsplan mellom 2010 og 2011. Dette bestod i å kjøpe statsobligasjoner for 600 milliarder dollar for å tilføre systemet likviditet.

Sentralbankfunksjoner

Funksjonene til en sentralbank kan oppsummeres i fem:

1. Ta vare på pengespørsmålet

Faktisk har monopolet i monetære utstedelser historisk sett vært funksjonen som har oppstått fremveksten av sentralbanker.

Dermed, i denne funksjonen, blir sentralbanken den eneste enheten som er autorisert til å utføre pengeemisjonen og sette i omløp eller ta ut pengene som kalles lovlig betalingsmiddel.

2. Statlig bankmann

På den annen side kan regjeringsbankfunksjonen deles inn i to underfunksjoner:

til. Generelle banktjenester

På den ene siden fungerer sentralbanken, i sin rolle som statsbankmann, som enhver bank med sine kontoinnehavere, bare i dette tilfellet er dens eneste kontoinnehaver regjeringen.

For denne funksjonen kan den selvfølgelig foreta innkreving og betalinger tilsvarende driften av den offentlige administrasjonen, og også gjøre opp statsregnskap.

b. Offentlig finansagent

På samme måte gir sentralbanken i denne underavdelingen lån til staten, det vil si at intern offentlig gjeld genereres.

Denne kreditten gitt til regjeringen er også en måte å gjennomføre monetær ekspansjon på, så den kan også ha en inflasjonspåvirkning.

3. Långiver av siste utvei

Når det gjelder funksjonen som utlåner til siste utvei, skjer dette når kommersielle banker står overfor likviditetsproblemer, så henvender de seg til sentralbanken som siste alternativ for å låne dem de nødvendige midlene for å løse deres økonomiske problemer.

4. Forvaring av brøkreserver og oppgjørssentral

Når det gjelder oppgjørssentralen er dette en funksjon som består i å gjøre opp interbankkontoer mellom alle forretningsbanker i det finansielle systemet, gjennom sentralbanken.

Uten tvil blir sentralbanken bankens bank, siden interbankkontoer gjøres opp under dens tilsyn.

5. Depot av valutareserver

Derfor søker sentralbanken i depot av valutareserver å holde valutareserver innenfor sine hvelv, for å oppnå valutakursstabilitet.

Siden er valutaen enhver utenlandsk valuta som kjøpes og selges i et bestemt land, og valutakursen er prisen den utenlandske valutaen har.

På denne måten prøver han å holde kursen stabil.

Sentralbankinstrumenter

Hovedinstrumentene til sentralbanken er:

• Referanserente: Det er indikatoren som legges til grunn for å sette rentene på lån mellom banker. Dette sendes så videre til kundene. Så hvis sentralbanken senker referanserenten, vil lån mellom finansinstitusjoner bli billigere, og derfor vil lån til enkeltpersoner også kreve lavere renter.
• Reserve reserve rate: Ved lov må bankene reservere en reserve reserve, som er en prosentandel av deres innskudd. Nevnte kapital må oppbevares i kontanter i hvelvene til selve finansinstitusjonen eller på en konto i landets sentralbank.
• Åpne markedsoperasjoner: Pengemyndigheten handler finansielle instrumenter med forretningsbanker. Hvis du kjøper disse papirene, gir du penger til motparten din, og tilfører likviditet i systemet. På den annen side, hvis du selger dem, reduserer du pengemengden.

Sentralbanken bruker alle disse instrumentene for å føre en motsyklisk pengepolitikk. Hvis veksten i økonomien avtar, kan den for eksempel senke referanserenten. Som vi forklarte ovenfor, gjør dette kreditt billigere for folk. Derfor vil lån og husholdningers forbruk øke, noe som øker bruttonasjonalproduktet (BNP).

En annen måte å gjennomføre en motsyklisk pengepolitikk på er å redusere reservekravsrenten. Dermed vil bankene ha flere ressurser tilgjengelig for å låne ut til publikum. Følgelig vil kreditt gitt til enkeltpersoner øke og private utgifter vil øke.

Et tredje alternativ vil være å kjøpe verdipapirer, som repoer, i åpne markedsoperasjoner. Følgelig vil likviditeten i systemet øke, noe som øker tilgjengelige midler til å låne ut til forbrukere.

Det skal bemerkes at i tilfelle repoer, ved slutten av instrumentets periode, vil forretningsbanken videreselge verdipapirene til pengemyndigheten. Dermed returnerer den mottatt likviditet ved å legge til renter.

Ovennevnte kan skje omvendt. I tilfelle økonomien ekspanderer for raskt, kan sentralbankene heve renten, eller øke reservekravsrenten for å redusere pengemengden i økonomien.

Opprinnelsen til sentralbankene

Den første sentralbanken er muligens Bank of Sweden, grunnlagt i 1668. Men mer emblematisk var Bank of England, etablert i 1694 av monarken Vilhelm III med sikte på å tjene som økonomisk støtte til kronen. Imidlertid ble det konstituert som en privat administrert enhet og forble det til nasjonaliseringen i 1946.

Det skal bemerkes at flere pengemyndigheter ble installert gjennom hele 1800-tallet. Dette er for eksempel tilfellet med Bank of France, opprettet i 1800, og Reichsbank of Germany, opprettet i 1876. Sistnevnte enhet varte til den ble oppløst i 1945, med slutten av andre verdenskrig.

På den annen side fungerte den første sentralbanken i USA mellom 1791 og 1811, og den andre mellom 1816 og 1836. Begge var, i likhet med Bank of England, private enheter dannet for å støtte regjeringen økonomisk. Etter mer enn sytti år uten et styrende organ for pengepolitikk, ble den berømte Federal Reserve født i 1913.

Eksempler på sentralbanker

Noen eksempler på sentralbanker er:

• Central Bank of Venezuela (BCV)
• Bank of Mexico (Banxico)
• Den europeiske sentralbanken (ECB)
• Federal Reserve System (FED)
• Bank of Japan (BoJ)
• Bank of england
• People’s Bank of China (BPC)