Riktige og uekte brøker

De riktige og uekte brøkene er de kategoriene av brøker som er et resultat av klassifisering basert på hvilken av komponentene som er størst, om telleren eller nevneren.

Riktige og uekte brøker

En brøk er en der telleren er større enn nevneren, mens i en uekte brøk oppstår det motsatte, telleren er mindre enn nevneren.

Husk at en brøk er en divisjon mellom to tall. Disse er delt med en horisontal eller skrå linje, den øverste figuren er telleren, mens den nederste kalles nevneren.

Egne brøker
Egne brøker
Bilde 478
Uekte brøker

Forskjeller mellom riktige og uekte brøker

Hovedforskjellene mellom riktige og uekte fraksjoner er som følger:

  • I absolutte termer tilsvarer en egenbrøk et tall mellom null og enhet. I motsetning er en uekte brøk lik et tall som er større enn én.
Generer brøk
Bilde 488
  • I motsetning til en egenbrøk, kan en uegentlig uttrykkes som en blandet brøk, det vil si som en som har en blandet og en brøkkomponent.
Bilde 494
  • Egenbrøker brukes til å representere delen av en helhet som er delt i mindre deler. For eksempel er 1/3 av en 30 kilometer lang vei lik 10 kilometer vei. I stedet brukes en uekte brøk når vi har mer enn én enhet av en vare eller et produkt (delelig). Anta for eksempel at vi har tre idrettsbaner som er delt inn i fire sektorer (lik størrelse) og vi ønsker å indikere at halvannen bane vil bli brukt til et gitt arrangement. Dette vil tilsvare å si at det vil være seks av de tolv sektorene som ble oppnådd ved å dele sporene i fire. Dette tilsvarer å si at 6/4 (tilsvarer 1,5) av banen vil være opptatt for arrangementet.

Gitt disse forskjellene, er det også verdt å si at både riktige og uekte brøker er delbare. Det vil si at de kan forenkles til de blir en irreduserbar brøk der telleren og nevneren ikke har deler felles.

Et annet poeng å ta i betraktning er at den inverse brøken av en uekte brøk er en egen brøk, og det samme gjelder i motsatt forstand.