Planlagt foreldelse

Planlagt foreldelse er planlegging av levetiden til et produkt, slik at produktet blir ubrukelig i en tidligere fastsatt tidsperiode. De kan også begrenses av antall bruksområder, for eksempel en skriver som etter utskrift av ti tusen eksemplarer slutter å virke.

Hva er målet med planlagt ukurans?

Hovedmålet med planlagt foreldelse er å sikre at forbrukere kjøper produkter flere ganger, i stedet for bare én gang. Dette øker naturligvis etterspørselen etter produkter fordi forbrukerne må komme tilbake igjen og igjen. En bruker må kjøpe det samme produktet flere ganger enn om det produktet var motstandsdyktig og ville vare livet ut.

Tenk deg at du aldri måtte kjøpe lyspærer, siden din bestefar la dem hjemme, fortsetter de å skinne som den første dagen. Det virker usannsynlig, men det er det ikke, denne typen pærer kan produseres perfekt. Imidlertid ville lyspæreprodusentene gå tom for kjøpere, ville gå konkurs. Derfor produserer de pærer som har en programmert levetid på 2500 timer, slik at du må kjøpe dem igjen og igjen pærer. Er planlagt ukurans nødvendig? Er det mulig å avslutte det og lage effektive produkter?

Dokumentar om planlagt foreldelse

Dokumentaren kalt "Kjøp, kast, kjøp" produsert av RTVE snakker om programmert foreldelse, et begrep som er svært lite kjent av samfunnet, men enormt viktig i vår tid. Dokumentaren får oss til å lure på om et økonomisk system basert på forbrukerisme gir mening.

I det siste århundret har bedrifter undersøkt hvordan man kan designe produkter som varer mindre, slik at vi kan kjøpe produktene deres igjen. Er det fornuftig å bruke penger på å undersøke hvordan man lager mindre holdbare produkter? Ved første øyekast er svaret klart, men hvis pærene ikke ble utbrent, ville selskapene som er dedikert til produksjonen deres gå konkurs og ikke produsere flere. Dokumentaren reiser flere spørsmål, er det fornuftig å produsere uendelige produkter på en planet med begrensede ressurser? Er det ingen måte at selskaper kan søke å forbedre effektiviteten samtidig som de fortsatt kan overleve?

Åpen debatt om holdbarheten til produkter og kapitalisme

Dokumentaren åpner debatten om logikken i en forbrukerlivsstil, der fjell av lavkvalitetsprodukter produseres. I 1911 ble det annonsert lyspærer med en varighet på 2500 timer, i 1924 ble produsentene enige om å ikke lage noen som varte mer enn 1000 timer.

Det er en sak som river i stykker grunnlaget for kapitalismen, og det er derfor det er svært vanskelig å foreslå mulige avtaler for å endre den. En mulig løsning vil for eksempel være at pærene betales årlig på strømregningen som en kvalitetsvedlikeholdspremie. Lysselskapet ville ta vare på pærene som et produkt inkludert i tjenesten, og for å redusere kostnadene ville det prøve å få pærene til å vare så lenge som mulig.

Denne dokumentaren har vunnet en rekke TV-priser, blant dem en Onwings, en pris for årets beste dokumentar 2011 av det spanske fjernsynsakademiet, SCINEMA (Australia), FILMAMBIENTE (Brasil), Guangzhou International Festival (Kina), Maeda Special Award ( Japan), etc.

Du kan se dokumentaren i følgende lenke til RTVE: Dokumentaren – Kjøp, kast, kjøp