LTRO er forkortelsen for langsiktige refinansieringsoperasjoner som, oversatt til spansk, betyr langsiktige refinansieringsoperasjoner. Som akronymet indikerer, er LTRO en finansieringsmetode, karakterisert ved at sentralbanker låner ut penger til andre finansielle enheter til svært lave renter.
Vi snakker om langsiktig refinansiering fordi sentralbanken i utgangspunktet finansierer (eller refinansierer, hvis det er for andre eller påfølgende gang) den tilsvarende finansinstitusjonen, og denne finansieringen vil måtte returneres til sentralbanken på lang sikt (det vil si mer enn 1 år). LTRO-metoder ble mye brukt av Den europeiske sentralbanken under den økonomisk-finansielle krisen som startet i 2008.
LTRO-motivasjon Hvorfor ble LTRO-programmet opprettet?
Finansieringen som tilbys av LTRO-programmet er en av løsningene sentralbanker har i møte med en økonomisk resesjon. En økonomisk krise kan forårsake kollaps av det finansielle systemet til en stat, hvis bankene i det landet er svært overlappende. Hvis dette skjer, vil bankene få store problemer med å finansiere seg i markedet, siden de vil kreve svært høye renter (på grunn av usikkerheten det gir). Dette kan føre til at bankene ikke har kapasitet til å flyte kreditt til private agenter (det vil si at de ikke kan gi lån), og noen kan til og med mislykkes.
For å unngå denne situasjonen låner sentralbanker gjennom et LTRO-program ut penger til bankene til lav rente; mindre enn det de kunne få på markedet. På denne måten kan finansinstitusjoner nå gi lån til andre private agenter og unngå kollaps av finanssystemet.
LTRO er ikke den eneste metoden sentralbanker har for å bekjempe resesjoner. Et annet veldig vanlig program er kjøp av offentlig gjeld. Forskjellen med LTRO er at ved kjøp av offentlig gjeld kjøper sentralbanken opp landets gjeld direkte, mens den i LTRO låner ut pengene til finansielle enheter slik at de kan omfordele dem mellom samfunnet.
Kritikk av LTRO
LTRO-programmene har ikke vært uten kritikk. Som vi nettopp har nevnt, er hovedmålet med dette programmet at finansinstitusjoner skal gi lån til private agenter takket være lavrentefinansieringen gitt av sentralbanken. Det som imidlertid har blitt kritisert er at mange finansinstitusjoner skaffer seg denne finansieringen til lav rente, men da ikke gir lån til private agenter. På denne måten utnytter de sentralbankfinansiering for å skaffe billige penger, uten å distribuere dem senere.
En av løsningene som foreslås er at tilgang til denne finansieringen er betinget av etterfølgende innvilgelse av lån. Det vil si å tvinge en finansinstitusjon til å returnere beløpet som er oppnådd hvis den er finansiert gjennom et LTRO-program og ikke gir lån.