Egne brøker

Egenbrøker er de som har en teller som er mindre enn nevneren. Det vil si at tallet øverst er mindre enn tallet nederst.

Egne brøker

Noen eksempler på riktige brøker er følgende:

Bilde 477

Egenbrøkene karakteriseres fordi de tilsvarer et tall mellom null og enhet. Dette i absolutte termer siden brøken kan ha negativt fortegn. La oss se på følgende tilfeller:

Bilde 495

En egenbrøk er det motsatte av en uekte brøk, som er en som har en teller som er større enn nevneren.

Vi må også huske at vi kan definere en brøk som delingen av et tall i like deler. Den består av to tall, begge atskilt med en rett eller skrå linje (med mindre brøken er blandet). Tallet øverst er telleren, mens det nederst kalles nevneren.

Egenskaper for egenbrøker

Blant egenskapene til de riktige brøkene kan vi peke på:

  • Den omvendte brøken av en brøk er en uekte brøk.
Bilde 496
  • Den motsatte brøken en egenbrøk er en annen egenbrøk.
Bilde 498
  • I motsetning til en uekte brøk, kan ikke en egen brøk konverteres til en blandet brøk (en som har et heltall og en brøkkomponent).

Bruk av riktige fraksjoner

De riktige brøkene brukes til å uttrykke en del av en helhet som er større. Det vil si at de representerer delen av noe.

For eksempel betyr 1/4 time at det er et kvarter av hva en time varer. Dermed tilsvarer det 60 minutter delt på fire, som ikke tilsvarer 15 minutter.