Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er et avhengig organ i De forente nasjoner (FN). Denne omhandler saker knyttet til arbeid og arbeidsforhold. Den dukket opp i 1919, som en konsekvens av Versailles-traktaten og med sikte på å fremme anstendig arbeid.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

Ved å bringe sammen arbeidere, myndigheter og arbeidsgivere, etablerer ILO arbeidsregler for anstendig sysselsetting. Dermed antar ILOs filosofi at med anstendige jobber vil økonomisk velstand og sosial fred oppnås.

Hovedmålene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)

De viktigste målene som ILO har satt for seg selv, dekker fire handlingsområder:

  • Fremme respekt for arbeidsbestemmelser og arbeidstakers rettigheter.
  • Kjemp for anstendig lønn for arbeiderne.
  • Større sosial beskyttelse for arbeidstakere.
  • Fremme dialog og forhandlinger mellom regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere.

For å prøve å nå disse målene etablerer ILO arbeidsregler, utarbeider programmer på internasjonalt nivå, med mål om å styrke grunnleggende rettigheter og sosiale og arbeidsforhold, og fremmer teknisk samarbeid i arbeidssaker på internasjonalt nivå.

Hvordan ILO fungerer

ILO er definert som en trepartsorganisasjon, siden den inkluderer arbeidsgivere, regjeringer i medlemslandene og arbeidstakere. Dens funksjon er å støtte dialogen mellom arbeidsgivere og fagforeninger om sosial og økonomisk politikk.

Den interne strukturen til ILO er som følger:

  • International Labour Conference : I tillegg til å være organet som bestemmer arbeidsreguleringer, vil det også fungere som et organ for debatt om sosiale og arbeidsmessige spørsmål. Den håndterer også godkjenningen av ILO-budsjettet.
  • Styre : Har utøvende makt. Den gjennomfører med andre ord ILOs programmer og tar seg av de budsjettmessige sidene ved organisasjonen.
  • International Labour Office : Det er tilsynsorganet. Det er ansvarlig for kontrollfunksjonene til styret.

Det skal bemerkes at arbeidet utført av styret vil bli rådgitt av kommisjoner som har eksperter bidratt fra arbeidsgivere, myndigheter og fagforeningsorganisasjoner.

På den annen side avholdes møter i ILOs medlemsland fra tid til annen for å ta opp de viktigste arbeids- og sosiale spørsmålene.

Hva er ILOs virkefelt?

For at de internasjonale standardene til ILO skal tre i kraft, er det et system for tilsyn og kontroll. ILO sørger med andre ord for at undertegnede konvensjoner blir overholdt.

For dette overvåker organisasjonen jevnlig måten avtalene blir brukt på og indikerer på hvilke områder det kan forbedres. Videre kan ILO gi råd til medlemslandene.

Utviklingssamarbeid er et annet av ILOs viktigste virkefelt. For dette formål fremmer ILO programmer som er forpliktet til anstendig sysselsetting. I disse blir det bedt om engasjement fra arbeidsgivere, myndigheter og arbeidstakere, for å bli involvert.

Kort fortalt handler det om å gjennomføre politikk som tillater bærekraftig utvikling og som samtidig slår ut i anstendig arbeid.

ILO-programmet og budsjettet

ILO-programmet og budsjettet må godkjennes av Den internasjonale arbeidskonferansen annethvert år.

Programmet og budsjettet setter således målene som skal nås om to år, hvilke ressurser som skal bevilges for å nå dem, samtidig som det godkjennes utgiftene som anses som relevante.

Men hvor får ILO midler fra?

Hovedsakelig på tre måter:

  • Gjennom forholdsmessige bidrag fra landene som utgjør den.
  • Gjennom frivillige bidrag fra hovedpartnerne.
  • Bidrag fra offentlige etater, finansinstitusjoner og etater avhengig av FN.