Demokrati

I demokrati er retningen som et bestemt territorium eller land tar, etablert ved hjelp av de sosiale majoritetene som eksisterer blant befolkningen som utgjør det.

Nevnte folkelige representasjoner kan oppstå gjennom stemmerett og stemmegivning på forskjellige måter. Dette i form av territorielle og nasjonale valg for valg av parlamenter eller bruk av en folkeavstemning for en bestemt sak.

Vanligvis skilles det mellom direkte demokrati (ved konsultasjoner eller folkeavstemninger gjennomføres et valg) eller indirekte og representativt (en offentlig avstemning eller konsultasjon brukes til å velge offentlige representanter som fra nå av skal ha ansvaret for statens oppgave administrasjon og regjering).

Gjennom demokratiske statsmodeller er det mulig å sikre sameksistens mellom ulike sosiale grupper i samme land, samle deres forskjeller på en sosial og politisk måte og se deres interesser forsvart i form av lovgivning, for eksempel en grunnlov.

Demokratiets opprinnelse og historie

Demokratiets opprinnelse og historie ligger i antikkens Hellas, nærmere bestemt i Athen. Men det var et helt annet system enn det nåværende siden det kun var frie menn som deltok i avgjørelsene og som ikke var utlendinger. Bare disse ble ansett som borgere, unntatt kvinner, slaver og de som ikke var athenere.

Athensk demokrati ble etablert på 600-tallet f.Kr. Det var også preget av direkte deltakelse fra innbyggere gjennom en forsamling som det ble tatt beslutninger fra. Det var med andre ord ikke et representativt system som det vi har nå i parlamentene.

Regjeringsmodellene i demokratiet har gjennomgått en evolusjon, i den grad statsborgerskapsbegrepet har utviklet seg og totalitarismen gradvis har avtatt på det globale kartet.

Det foregående er observerbart i måten det demokratiske spekteret gradvis har inkludert nye sosiale kjerner. Dette, fra konseptet om mektige borgere og grunneiere til det nye borgerskapet, utvidet omfanget av inntekter som er nødvendige for å stemme etter hvert som historien og deres samfunn skred frem.

Vi må understreke at et annet vendepunkt i demokratiets historie var revolusjonene som fant sted i Europa på 1700-tallet. Disse resulterte i fallet til de absolutistiske regimene som konsentrerte makten i monarkens skikkelse. Den kanskje mest kjente referansen er den franske revolusjonen i 1789, men det er også forhistorien til den engelske revolusjonen på det syttende århundre som resulterte i begrensning av kongens makter.

Demokrati i samtidens kontekst

Fremveksten av nasjonale og folkelige suvereniteter presset, etter opplysningstiden på 1700-tallet, til utvidelsen og dybden av demokratiet i de fleste samfunn, spesielt i Vesten.

Vi må huske at illustrasjonen var en intellektuell bevegelse basert på fornuften der man begynte å stille spørsmål ved forhåndsetablerte paradigmer. Dermed dukket det opp ideer som var revolusjonerende da, som at det ikke skulle være mennesker som ved arv har rett til å lede en nasjon.

Siden de siste tiårene, med kvinners begynnende ledende rolle i konfigurasjonen av moderne samfunn og deres demokratier, har universell stemmerett blitt oppnådd.

I denne forstand er demokrati posisjonert mot totalitære modeller som fascistiske eller kommunistiske diktaturer, så vel som andre absolutte former for makt som autokrati.

Vi må imidlertid ta hensyn til at demokratier kan møte trusler som populisme. Dermed kan det være ledere som kommer til regjeringen via valg, men som deretter tar grep for å opprettholde seg selv ved makten med støtte fra folket, og/eller gjennom et maskineri som lar dem kontrollere demokratiske institusjoner og alle statens makter. .

Kjennetegn på demokrati

Kjennetegnene og prinsippene for demokrati er som følger:

• Det er en grunnlov som fastsetter rettighetene og pliktene til borgerne, samt måten statens myndighet fungerer på.
• Maktdeling, i motsetning til absolutisme som konsentrerer alle maktene i monarken.
• Alle borgere har rett til å bli stemt og til å stemme direkte på sine ledere eller på representantene som skal velge dem. Valget, spesielt av statsministeren, kan være direkte eller indirekte, gjennom representanter.
• Stemmeretten er universell, den er ikke lenger begrenset til kun menn eller en viss privilegert minoritet, myndighetsalderen er nok.
• Tilstedeværelse av ulike politiske partier som konkurrerer om representasjon i parlamentet, og som også vil konkurrere om hvem som skal lede den utøvende makten. Det er med andre ord politisk pluralisme.
• Veksling i regjering, slik at en enkelt president eller politisk parti ikke forblir ved makten på ubestemt tid.
• Statens fullmakter (lovgivende, utøvende og dømmende) er ikke bare atskilte, men er uavhengige og den ene fungerer som en motvekt til den andre.
• Ytringsfrihet for statsborgerskap og pressefrihet.
• Beskyttelse av menneskerettigheter.

Typer demokrati

Hovedtyper av demokrati er:

• Direkte demokrati: Det er et politisk system der beslutninger tas av innbyggerne gjennom deres stemme i en forsamling. Det ble brukt i antikkens Hellas, men det ville være umulig i dag, siden alle innbyggerne i en nasjon måtte samles for å stemme for hver av lovene som vil styre dem,
• Indirekte eller representativt demokrati: Folket velger sine representanter, ved hjelp av stemmerett, og det er de som tar avgjørelsene.
• Semi-direkte demokrati: Det kombinerer de to tidligere systemene fordi, selv om folket velger sine representanter, har de rett til å bestemme i visse saker. Dette gjennom mekanismer som folkeavstemning eller folkeavstemning.
• Parlamentarisk demokrati: Innbyggerne velger sine representanter i den lovgivende makt og det er disse som utnevner regjeringssjefen. Det vil si at i motsetning til indirekte demokrati, gir folket opp retten til å velge hvem som skal lede den utøvende makten.
• Delvis demokrati: Selv om det kan være ytringsfrihet og valgfrihet, har innbyggerne begrenset tilgang til informasjon om ledernes handlinger.
• Liberalt demokrati: Denne kategorien faller vanligvis innenfor ethvert demokrati der det er en grunnlov og rettighetene og frihetene til borgerne respekteres. I tillegg er kraftvekslingen garantert.

Fordeler og ulemper med demokrati

Blant fordelene med demokrati kan vi fremheve:

• La oss høre stemmen til alle innbyggere. De deltar i beslutningsprosessen, enten direkte, for eksempel gjennom en folkeavstemning, eller indirekte ved å stemme på sine representanter i for eksempel lovgivende forsamling.
• Minoriteter kan oppnå representasjon og beskyttelse.
• Offentlig debatt om temaer av interesse for landet er tillatt.
• Det er balanser mellom statens ulike makter, noe som forhindrer at attribusjonene blir konsentrert i en enkelt person eller politisk parti.
• Det lar innbyggerne uttrykke sin uenighet med oppfatningen til sine ledere.

På samme måte viser demokratiet noen ulemper:

• Lite fart i å ta noen avgjørelser dersom innbyggerne eller deres representanter ikke kan komme til enighet.
• Under visse omstendigheter kan flertallet påtvinge sine meninger, og la minoriteter ligge til side.
• De sterkeste innbyggerne blir ikke alltid valgt som herskere.
• Politiske konkurranser kan generere polarisering, det vil si at folk har en tendens til å støtte motsatte sider. Dette til tross for at man kan anta at de fleste ikke har ekstreme posisjoner.
• Maktgrupper, eller visse personer spesielt, kan bruke politikk til egen fordel. Med andre ord kan korrupsjon genereres.

Eksempler på demokrati

Vi har nevnt noen eksempler på demokrati, som i antikkens Hellas. Et annet eksempel kan være USA, som ikke velger presidenten direkte, men parlamentet.

På samme måte har vi land hvor det er et monarki, men det utøver ikke effektiv makt. Dermed velger innbyggerne demokratisk et parlament som på sin side utnevner en regjeringssjef. Eksempel: Storbritannia.