Betalingsplikten er plikten til å foreta utlegg til en annen person (fysisk eller juridisk). Dette med tanke på at det tidligere er ervervet gjeld.
Betalingsforpliktelse er med andre ord en forpliktelse som påtas ved mottak av finansiering eller kjøp på kreditt.
Rettslig sett er denne forpliktelsen den rettslige bindingen som forener kreditor med en skyldner. Sistnevnte må da foreta tilsvarende vederlag i den tid som er fastsatt mellom partene.
Vi må gjøre oppmerksom på at betalingsplikten bortfaller når avtalt forpliktelse er oppfylt.
Et annet forhold å fremheve er at betalingsplikten vanligvis kjenner til økonomiske utgifter eller renter til fordel for kreditor. Dette med tanke på at skyldneren må kompensere sin motpart for den tiden pengene hans har kunnet gi avkastning, for eksempel i bankinnskudd eller i en investering.
Deler av en juridisk forpliktelse
I en juridisk forpliktelse kan følgende deler skilles:
- Kreditor: Det er en person, fysisk eller juridisk, som har levert lån eller materiell gods til en annen person.
- Debitor : Det er en person, fysisk eller juridisk, som skylder penger til kreditor.
- Formål: Det er ytelsen som kreves av debitor overfor kreditor.
- Årsak: Det er årsaken til at betalingsforpliktelsen oppsto, for eksempel et boliglån.
Eksempel på betalingsplikt
Et eksempel på en betalingsforpliktelse kan være forpliktelsen til utstederen av en obligasjon. La oss tenke oss at det er en nullkupongobligasjon utstedt under pari og med en pris på 10 000 euro.
Så hvis den ble utstedt med 20 % rabatt (perioden for rabatten og instrumentet er den samme), vil betalingsforpliktelsen (som vil være den nominelle verdien av obligasjonen) bli beregnet som følger:
10 000 = nominell verdi * (1-20 %)
pålydende = 10 000 / 0,8 = 12 500 euro