Balanse for en bank

Store analytikere og økonomer er enige om at det er veldig vanskelig å vite hva en bank skjuler bak sin balanse. Det er med andre ord svært komplisert å analysere regnskapet til en bank. Av denne grunn, selv om vi ikke analyserer balansen her, vil vi kjenne til de mest relevante forskjellene og vi vil analysere på en generell måte hva hver vare refererer til.

Balansen til en bank består av andre overskrifter enn de til et privat eller industrielt selskap. Hovedsaken for en bank, og dette gjenspeiles i balansen, er både kundelån (aktiva) og brukskonto som kundene åpner i banken (gjeld).

På den annen side presenteres overskriftene etter likviditetsspenn fra mer likvide til mindre likvide, og i tillegg er en annen vesentlig forskjell at man ikke skiller mellom kort og lang sikt fordi det vurderes at det ikke er relevant informasjon i banker.

Eiendeler til en finansinstitusjon

Det første som trekker oppmerksomheten til en banks balanse er strukturen til overskriftene som utgjør den. Eiendeler er strukturert i en kaskade fra større likviditet (kontanter) til mindre likviditet (immaterielle eiendeler), i motsetning til industriselskaper hvor de er strukturert på motsatt måte (først immaterielle og til slutt kontanter). Videre observerer vi at for banker er verken eiendeler eller gjeld differensiert mellom kort og lang sikt.

Aktivatyper

I bankterminologi er det tre typer eiendeler: lønnsomt, reservekrav og ulønnsomt.

1. Lønnsomme eiendeler: Lønnsomme eiendeler er de som banken oppnår høyest lønnsomhet med og som har flest transaksjoner utført med. Senere vil vi se nøyaktig hvilke typer eiendeler det er snakk om.
2. Reservekrav: Bankreserve er prosentandelen av penger hentet fra kunder som bankene fysisk må reservere. Avhengig av produktene som kunden setter inn pengene sine gjennom, kreves det en annen prosentandel av kontantreservene avhengig av innskuddets likviditet (mer likvid, høyere prosentandel). For eksempel, hvis vi har pengene våre på en brukskonto, er banken pålagt å reservere et større beløp enn om vi setter dem inn på en sparekonto, fordi pengene fra brukskontoene kan tas ut når som helst og kan innebære en uforutsett for finansinstitusjonen.
3. Ikke-lønnsomt: De er de eiendelene som ikke gir lønnsomhet til banken fordi de ikke er av finansiell karakter, men heller har dem til drift og logistikk som infrastruktur for å utvikle aktiviteten (materielle anleggsmidler).

Eiendelssammensetning

Generelt kalles den tykkeste overskriften til en eiendel i en finansinstitusjon "låneinvesteringer". I den registreres kreditter og lån til kunder eller penger utlånt til andre banker. Det vil si at når vi går for å kjøpe en bil eller et hus og vi ber banken om penger, er det registrert i den overskriften. Denne typen eiendeler vil bli klassifisert som lønnsom siden det er hovedaktiviteten til banken og de er de som gir mest lønnsomhet.

Den neste overskriften med størst vekt er de såkalte «finansielle eiendeler tilgjengelig for salg». I denne er det i hovedsak registrerte aksjer og gjeldspapirer. Når banken kjøper gjeld fra staten eller aksjer fra et selskap med den hensikt å holde dem over lengre tid, registreres de her.

Resten av eiendelene består av andre begreper som «kontanter og innskudd i sentralbanker» som gjenspeiler beløpet banken har tilgjengelig i kontanter eller i sentralbankene, eller «Anleggsmidler for salg» der eiendommer er utelukket. er registrert gjennom auksjoner eller ervervet for manglende betaling av pantegjeld til kundene og at banken tilbyr og forventer å selge til en pris lavere enn markedsprisen, men på kortest mulig tid. Disse kalles reservekrav fordi de til tross for at de er svært likvide (de kan omdannes til fysiske penger når som helst) ikke gir banken praktisk talt noen lønnsomhet.

Til slutt kan vi finne de ulønnsomme eiendelene som i utgangspunktet er anleggsmidler (kontorer, filialer, minibanker, møbler osv.).

Gjeld og egenkapital til en finansinstitusjon

Når det gjelder gjeld og egenkapital, finner vi hovedsakelig overskriften «kundeinnskudd» som står for det meste. Denne overskriften registrerer i hovedsak sparekontoer som kundene holder åpne i banken. Det vil si pengene som vi har på brukskontoene våre og som vi tar ut hver gang vi går i minibanken. Dette er en forpliktelse for enheten siden dette, som vi vet, er pengebeløp som kundene har, men kan be om det på ønsket tidspunkt, og derfor er det penger banken må returnere.

Når det gjelder egenkapital er det ingen vesentlige forskjeller med hensyn til merkantile selskaper. Det består i utgangspunktet av pengene aksjonærene bidrar med og det akkumulerte overskuddet som ikke fordeles mellom aksjonærene.